Norge og EU har i flere år diskutert om Norge må innføre EUs sikkerhetsregler for olje- og gassutvinning til havs, men klarer ikke å bli enige.

Mens EU mener direktivet om offshore-sikkerhet må innføres i Norge på grunn av EØS-avtalen, står norske myndigheter på at det ikke er relevant for Norge. Det har vært situasjonen helt siden EU vedtok reglene i 2013.

– Vi er enige om å fortsette å lete etter gjensidig akseptable løsninger, sier EU-kommisjonens visepresident Maros Šefčovič på spørsmål fra NTB etter et møte med olje- og energiminister Tord Lien (Frp) i Oslo fredag.

Šefčovič understreker at målet for begge parter er best mulig sikkerhet for personellet som jobber offshore.

Men Liens holdning til direktivet er klar:

– EØS-avtalen slår utvetydig fast at den norske kontinentalsokkelen ikke er en del av EØS-avtalen, slår han fast.

Både den rødgrønne regjeringen og Høyre/Frp-regjeringen som overtok makten i 2013, har avvist EU-direktivet.

«Teknisk sak»

Men EU-kommisjonen fastholder overfor NTB at EUs holdning ikke har endret seg.

Norge burde innføre direktivet for å sikre samme sikkerhetsstandarder på norsk sokkel som i EU-landene, og både EU-parlamentet og EUs medlemsland mener direktivet også gjelder for EØS-landene, heter det.

Kommisjonen sier den holder tett kontakt med norske myndigheter for å finne en passende måte og tidshorisont for iverksettelse som begge parter kan være fornøyd med.

– Dette er en rettslig og teknisk sak som må diskuteres av ekspertene, og det er vi enige om. Vi ønsker å løse dette, vi ønsker ikke å skape en spent situasjon, sier Šefčovič, som har ansvaret for EUs nye energiunion.

Han legger til at det er Europas styrke at man også klarer å løse slik saker, selv om det kan ta tid.

– Jeg mener vi bør fokusere på de prosessene hvor vi har gjensidig nytte av hverandre, og jeg tror også vi skal finne en god måte å løse dette på med EU, sier Lien.

Deepwater-ulykken

EU startet arbeidet med et eget offshoreregelverk for Unionen som følge av ulykken i Mexicogolfen i 2010.

De nye reglene betyr at olje- og gasselskaper må kunne legge fram beredskapsplaner før de får drive leteboring eller utvinning. De må også kunne bevise at de kan dekke inn eventuelt økonomisk ansvar.

Direktivet omhandler primært helse, miljø og sikkerhet (HMS) og beredskap, men Lien mener norsk kompetanse er bunnsolid på dette området.

– Vi har utviklet denne industrien i 40-50 år, med fantastiske resultater innen helse, miljø og sikkerhet, sier han.

Šefčovič peker på at Norge ofte er flinkere enn mange EU-land til å innføre nye lover og regler, men motstanden mot offshore-direktivet bunner trolig i en norsk frykt for å slippe EU inn på norsk sokkel.

I tillegg frykter trolig selskapene mye ekstra byråkrati og utgifter i forbindelse med utbygging av nye felt, fordi EU gjennom direktivet skal godkjenne alt av beredskapsplaner på nye prosjekter.