Halvor Hodnefjell og Geir Ove Eikill, begge sentrale for Statoil i byggingen av tvilligriggene Askeladden og Askepott.

Asiatiske verft skulle kutte kostnadene i det norske oljeeventyret. Men på bunnlinja kom det blod fra koreanske verftsarbeidere.

Halvor Hodnefjell fra Mosterøy lener seg mot rekkverket og snur seg mot den varme, sørkoreanske sola. Smilet er borte.

– Han skulle slipe rent et rør med vinkelsliper. Formannen var gått ut av rommet. Ingen så hva som skjedde. Men en dame som gjør rent, hørte rop om hjelp.

Den erfarne prosjektlederen lar blikket sveipe over tvillingriggene Askeladden og Askepott. Stålkonstruksjonene reiser seg i rødt, hvitt og grått på kaikanten rett foran ham.

Dødens dag

Det var meldt regn på verftsøya Geoje sør i Sør-Korea og rett under 20 behagelige varmegrader. 1400-1500 arbeidere var i sving på de to riggene med de eventyrlige navnene. Det var en helt vanlig aprildag.

Hodnefjell rister sakte på hodet. Den rosa Statoil-stjerna danser foran på den hvite hjelmen. Det er flere uker siden nå, det som ble den siste arbeidsdagen for arbeideren på Samsung-verftet.

– Han kuttet hovedpulsåren i låret på langs. Han skal ha vært bevisst da han ankom sykehuset. Der ble han operert, forteller Hodnefjell til Aftenbladet.

Mannen var på jobb for en underleverandør til verftet, og jobbet for Statoil. Etter ulykken ble alt arbeid stanset. Halvor Hodnefjell snakket til arbeiderne om sikkerhet.

Fakta

Statoil i Sør-Korea

  • Statoils milliardprosjekter får plattfordekk, rigger og skip fra verdens største offshoreverft.
  • Daewoo Shipbuilding & Marine Engineering (DSME) bygger plattformdekkene til Gina Krog og Mariner.
  • Hyundai Heavy Industries (HHI) bygger plattformdekk og skrog til Aasta Hansteen.
  • Samsung Heavy Industries (SHI) leverer plattformdekkene til to Johan Sverdrup-plattformer, lagerskip til Mariner, samt to kategori J-rigger til henholdsvis Oseberg- og Gullfaksfeltene.
– Jeg holdt en tale og det samme gjorde en representant fra verftet. 1400 arbeidere holdt hverandre i hendene og lovet på tro og ære å følge alle sikkerhetsprosedyrer. Så ropte de slagord og gikk tilbake til arbeidet sitt. Det var sterkt å se, sier prosjektlederen.

To uker senere dør arbeideren på sykehuset av skadene han ble påført med vinkelsliperen. Hva han het og hvor gammel han var, vil ikke verftet at skal bli kjent. Men for Hodnefjell var arbeideren i høyeste grad et menneske av kjøtt og blod. Med tungt hjerte besøkte han den sørgende enken.

Samsung-arbeideren var den første som døde på et norsk prosjekt i Sør-Korea i år. Men det skulle skje igjen, tre måneder senere hos Hyundai Heavy Industries (HHI) i Ulsan, et par timers kjøretur lenger nord. På plattformen Aasta Hansteen.

HHI regnes som verdens største verft. Blant eierne finner vi det norske oljefondet.

Fin i limousin

Margareth Øvrum så den svarte limousinen rulle opp foran Statoils kontorer på verftet i Ulsan. Hun sukker litt oppgitt til direktørkollega Hans Jacob Hegge over Hyundai-sjefenes hang til VIP-seremonier.

– Jeg kunne tatt minibussen, sier hun til Aftenbladet.

Men teknologidirektøren klyver inn i de svarte skinnsetene ikledd gul og grå kjeledress, vernehjelm, briller og hansker. Det norske flagget er sydd på høyre skulder, det sørkoreanske på venstre.

Plattformen hennes, Aasta Hansteen, ligger bare noen hundre meter fra kontorbygningen. Øvrum har vært her mange ganger før for å møte styreformannen i Hyundai og toppsjefen på verftet ansikt til ansikt. Det har vært nødvendig for å unngå flere forsinkelser.

Cat-J-Samsung_Statoil_8

De to oppjekkbare riggene Askepott og Askeladden er ny type kategori j-rigger.

Sikkerhet, sikkerhet, sikkerhet

Aasta Hansteen-prosjektet, som består av Norges første og verdens største (sylinderformede) spar-plattform, er utsatt med ett drøyt år. Oppstart blir fjerde kvartal 2018 mot opprinnelig tredje kvartal 2017. Plattfordekket og skroget seiler mot Norge neste vinter og vår.

I tillegg må Statoil jobbe utrettelig med å bedre sikkerheten for arbeiderne på dette og de andre sørkoreanske verftene. Bakgrunnen for at sikkerheten skjerpes er like åpenbar som den er dyster.

Mellom 2001 og 2014 døde minst 97 arbeidere av skader på arbeidsplassen hos Hyundai, i snitt over sju i året, ifølge rapporter fra det koreanske arbeids- og sysselsettingsdepartementet. De fleste som dør, mister livet på verftene som bygger skip.

– Det er hårreisende at arbeiderne fortsetter å dø på grunn av farlige arbeidsforhold, sier Park Hye-young, advokat engasjert i organisasjonen Solidaritets for arbeider Helse. Hun mener ulykkene kunne vært unngått.

– Dette viser bare selskapets likegyldighet til arbeidernes dødsfall, hevder hun.

På offshoreverftet som bygger de norske plattformene døde ingen i fjor. Men så langt i år er tre arbeidere døde.

Bølge av dødsfall

I dagene før og etter at statsminister Erna Solberg besøkte Hyundai-verftet i vår, døde tre menn på skipsverftet. To av dem ble klemt i hjel, mens tredjemann ble truffet av en fem tonn tung gaffeltruck, ifølge HHI Workplace Injury Network.

– Dødsfallene sjokkerer oss, medgir Sook Hyun Kim, sjefen på verftet. Blikket under den oransje hjelmen viker ikke. Kim leder omvisningen av Statoil-følget på Aasta Hansteen. Han har fått merket opp en VIP-løype inne på plattfordekket som han smilende energisk prøver å guide nordmennene gjennom. Men nå er han gravalvorlig.

– Vi stengte verftet en hel dag mens område for område måtte gjennomgå en sikkerhetsinspeksjon. Arbeiderne må forstå alvoret. De må følge sikkerhetsforskriftene, fortsetter han.

– Dere imponerer meg

Styreformann i Hyundai, Kil Seon Choi, og Margareth Øvrum har dannet fortropp med mye smil og latter. Men Øvrum vil gå sine egne veier, også utenom VIP-løypa. Hun har klatret opp og kikket inn både her og der. Nå har hun stoppet toget av kjeledresser.

– Er det noen som jobber her nede nå?

Øvrum nikker mot en stige som forsvinner gjennom et hull i gulvet. Et oppslag i rødt varsler at det pågår arbeid i såkalt «lukka rom», en jobb som potensielt kan være livsfarlig. Hun etterlyser vakten som skal stå på utsiden med kommunikasjon inn i rommet. Det er ingen å se.

Sook Hyun Kim iler til sammen med Kil Seon Choi. De kan raskt berolige med at det er pause i arbeidet.

Øvrum er fornøyd.

– Jeg ser en sterk forbedring i sikkerheten, et paradigmeskifte. Dere imponerer meg.

Statoil-sjefen som en gang var Statoils første kvinnelige plattformsjef, pakker ikke inn budskapet. Det er umulig å misforstå. Hyundai-sjefene smiler og nikker, men de skal ikke slippe for lett.

– Dere har fortsatt en vei å gå. Dere må jobbe med sikkerheten hver dag og hver time. Det må vi alle, formaner Øvrum.

Styreformann i Hyundai Kil Seon Choi, til høyre, forsikrer Statoil-sjef Margareth Øvrum at det ikke blir flere forsinkelser på Aasta Hansteen. Sook Hyun Kim, i midten er den operative sjefen på offshoreverftet til Hyundai. Foto: Pål Christensen

Styreformann i Hyundai Kil Seon Choi, th, forsikrer Statoil-sjef Margareth Øvrum at det ikke blir flere forsinkelser på Aasta Hansteen. Sook Hyun Kim, i midten ,er den operative sjefen på offshoreverftet til Hyundai.

Ulykker skjer

Nesten 3000 kvinner og menn arbeider på Aasta Hansteen. De nedlegger 100.000 arbeidstimer i uken. Da kan mye gå galt og noen ganger skjer det arbeidsulykker. I mars falt en stålplate ned fra stor høyde og traff en lokal arbeider i leggen.

– Enorme stillaser må til for å bygge Aasta Hansteen. Vi har vært med på å innføre en ny standard for sikkerheten på arbeid i høyden. Standarden gjelder nå over hele verftet, sier Øvrum.

Statoil har også tatt i bruk en egen mobilapp som gjør det mulig å ta bilder og rapportere farlig arbeid som observeres med en gang. På få måneder ble det rapportert inn over 200 potensielt farlige arbeidssituasjoner.

Døde for Goliat

Da Eni Norge bygde Goliat-plattformen på dette verftet, mistet tre arbeidere livet i arbeidsulykker på prosjektet, to av dem høsten 2014.

Jae Hoon Lee (21) var den siste som døde på Goliat i Sør-Korea. I romjula 2014 kom Lee i klem mens han reparerte en heis på Hyundai-verftet. Heisen skulle frakte arbeidere opp på Enis flytende oljeplattform.

Fagforeningen hevdet i etterkant at verftet følte seg presset til å få Goliat-plattformen ferdig. Den var allerede forsinket med et halvt år. Lee ble derfor satt til å fikse heisen i all hast, selv om han hadde lite kunnskap om arbeidsstedet han skulle inn i.

Goliat-plattformen startet oljeproduksjonen i Barentshavet utenfor Hammerfest i mars i år, to år forsinket. Statoil er medeier i Goliat-prosjektet.

Det skal gå halvannet år før det skjer et nytt dødsfall på et norsk offshoreprosjekt på Hyundai-verftet. 19. juli i år dør den 55 år gamle mannen, med tilnavnet Shin, etter å ha falt fra et stillas på byggeplassen til Aasta Hansteen-plattformen. Han ble tatt med til et nærliggende sykehus, men ble erklært død to timer senere, ifølge The Korea Herald.

Shin var den åttende som døde på ett av verftene til Hyundai Heavy Industries (HHI) så langt i år. Dødsfallet er fortatt under etterforskning.

Svartelistet

Regnet hamrer mot taxiruta og farger millionbyen Ulsan grå. Byen huser verdens største bilfabrikk og verdens største verft, begge eid av Hyundai-gruppen. Drosjen passerer også verdens største oljeraffineri.

Kontrasten er stor til utsikten Hyundais styreformann stolt presenterte fra toppen av skoget til Aasta Hansteen et par dager før. Femti meter over bakken viste byen seg fra sin beste side en solskinnsdag, med hvite bygninger og store grøntområder.

Kjøreturen ender i et slitt nabolag like ved Aasta Hansteen. Den norske plattformen ligger bak gjerder inne på verftet.

Et mørkt og smalt trapperom fører opp til et rom med plakater og bannere over alt. Her holder sammenslutningen av koreanske fagforeninger til. Midt i rommet står et stort møtebord. En eldre mann med caps går rundt og rydder. Han smiler og nikker, men kan ikke gjøre seg forstått på engelsk.

På det største banneret av alle står det: «Hyundai Heavy Industries, shipyard or killing field?»

– 70-80 prosent av de som dør er underleverandører. De får dårligere betalt, får ikke lov til å organisere seg og må ta de farligste jobbene, sier Hyung Jin Lee, ved hjelp av tolk, når han kommer.

Han er generalsekretær i den lokale fagforeningen for midlertidig ansatte metallarbeidere (Korean Metal Workers’ Union).

Fagforeningen har bare 200 medlemmer, som ifølge Lee ikke får jobbe på verftene, nettopp fordi de er fagorganisert. De hevdes å være svartelistet, ikke bare hos Hyundai, men også hos Samsung og DSME (Daewoo).

Verdens største og Norges første spar-plattform Aasta Hansteen strekk ut i tørrdokk i Sør-Korea. På gassfeltet i Norskehavet skal giganten stå oppreist og være festet til havbunnen med plattformdekk på topp. Foto: Pål Christensen

Verdens største og Norges første spar-plattform Aasta Hansteen strekk ut i tørrdokk i Sør-Korea.

– Vi blir hatet

– Verftet hater fagforeninger. Derfor er det bare de modigste av de innleide hos underleverandører som har organisert seg hos oss, sier Lee og serverer rykende varm «take away»-kaffe.

Fast ansatte på verftene er fagorganisert. Avtalene deres går langt tilbake i tid og er oppnådd etter langvarig kamp. Antall fast ansatte blir stadig færre fordi verftene velger å sette ut arbeid til underleverandører uten fagorganiserte arbeidere. I 2013 viste en opptelling at 35.712 fast ansatte og 105.041 innleide arbeidet ved de ni største verftene i Sør-Korea.

På den ene veggen henger portrettene av to menn i glass og ramme med sørgebånd.

– Hvem er de?

– Han heter Ill So Park. Han var det første medlemmet i fagforeningen, men han tok livet av seg etter et halvt år. Han var så sint og fortvilet over situasjonen for innleide. Han ble grusomt plaget på jobb, sier Lee.

Han henter ned et bilde fra veggen. Mannen på det blasse fargebildet er også levendegjort gjennom et fargesterkt maleri som dekker store deler av veggen ved siden av.

Orket ikke kjempe mer

Historien Lee så forteller om hvordan kameraten ble utstøtt på arbeidsplassen, er den samme historien som er gjengitt i boken «The killing and injured: A tale of Hyundai shipyard.»

I 2003 stiftet innleide som jobbet for underleverandører på Hyundai-verftet sin egen fagforening. De ville ha de samme rettighetene som fagorganiserte på verftet hadde fått etter å ha streiket i 56 dager i 1987. Bedre lønn og sikrere arbeidsforhold.

«Innleide arbeidere er også mennesker. Vi vil leve som andre anstendige mennesker», skal Ill So Park skrevet i testamentet han etterlot seg.

Park sto i spissen for opprøret. Da han døde, meldte 150 opprørte arbeidere seg inn i den nye fagforeningen. Men dagen etter Parks begravelse sto alle på bar bakke, uten jobb. Underleverandørselskapene de jobbet for mistet oppdraget på verftet, andre selskaper tok over, ifølge boken.

Og slik har det vært siden, hevder Lee.

– Mens fast ansatte får opplæring, kanskje 20 års erfaring og færre farlige oppdrag, tvinges innleide til å flytte etter jobbene. Fra underleverandør til underleverandør, fra verft til verft, sier Lee.

– Gamle Jun er svartelistet

Den snart 13 år gamle svartelisten skremmer fortsatt innleide fra å organisere for å bedre arbeidsforholdene, forteller fagforeningslederen. Lee nikker not den gamle mannen som hele tiden har sittet ved bordet og fulgt samtalen.

– Dong Suk Jun er svartelistet. Han har ikke kunnet sette sine bein på noen av de store verftene siden 2004. Han tar strøjobber andre steder.

Mannen med caps og de andre rundt bordet nikker bekreftende mens tolken fra den koreanske sammenslutningen av fagforeninger oversetter til engelsk. Lee tar ned nok et bilde med sørgebånd på veggen.

– Det er Un Nam Lee, som også tok livet av seg. Det var i 2012.

Historien forteller at arbeideren klatret opp i en krane på Goliat-prosjektet for å protestere mot arbeidsforholdene, men ble tatt ned med makt.

– Han var en venn av meg. Han ble psykisk syk, trist og deprimert, forteller generalsekretæren.

Dong Suk Jun, til venstre, forteller at han har vært utestengt fra koreanske verft siden han organiserte seg i en fagforening for 12 år siden. - Verftet hater fagforeninger, sier Hyung Jin Lee. Foto: Pål Christensen

Dong Suk Jun, til venstre, forteller at han har vært utestengt fra koreanske verft siden han organiserte seg i en fagforening for 12 år siden. – Verftet hater fagforeninger, sier Hyung Jin Lee.

– Ikke bruk bildene av meg

Det er fløyelsmyk junikveld i den lille byen med det store verftet. En gjeng utlendinger i fargerike kjeledresser skåler i øl utenfor en bar. Solen er på vei ned, de er langt hjemmefra og nå har de helgefri. Det går i engelsk og tysk.

Koreanerne, det er også noen av dem i baren, er iført sine karakteristiske grå verftsuniformer. Men en av dem skiller seg ut. Han går kledd i hvit skjorte og shorts og skuler stadig bort på fotografens to store kamera. Etter en stund kommer han bort. Han får bekreftet at vi er pressefolk, fra Norge.

– Jeg sa opp jobben på verftet i dag.

Mannen, som er i 30-årene, snakker godt engelsk. Han har jobbet utenlands på et oljesandprosjekt og har hus der.

– Jeg finner meg ikke i de arbeidsforholdene som er her. Du kan ikke si hva du mener og arbeidsdagene er lange. Vi får heller ikke skikkelig overtidsbetalt, hevder mannen.

Kameratene sitter rundt ham i gråjakkene sine. Verftets emblem på hjertesiden. De prøver å forstå samtalen som foregår på engelsk. En av dem lyser opp da Stavanger blir nevnt.

– Stavanger! sier han triumferende.

– Oslo! fortsetter han.

Mannen jobbet som ingeniør da Eni Norge bygget Goliat på Hyundai-verftet.

Mennene forteller at jobben deres som innleid arbeidskraft bringer dem fra verft til verft, borte fra familien. Noen måneder på den ene plassen før det bærer videre til nytt oppdrag.

– Dere har sett hvordan det står «Safety first» over alt på verftene? Det er helt feil. Det er ikke «safey first», men «work first», sier mannen som først tok kontakt. Kompisene ler med ham.

– Det vi ønsker fra dere og deres folk her i Korea, er at dere må be oss om å si vår mening, sier mannen i hvit skjorte.

Arbeidsgjengen stiller opp til fotografering før vi skiller lag.

Morgenen etter kommer det både e-post og sms fra mannen. Han beklager og sier han tok munnen for full kvelden før. Etter bare noen måneders jobb ved verftet, var det ikke riktig av ham å slå fast noe som helst om arbeidsforholdene, skriver han i eposten.

Så ringer han.

– Dere må ikke bruke bildene, ber han.

– Nei vel. Da skal jeg ikke bruke navnet ditt heller. Men stemmer det at du har sagt opp jobben på verftet?

– Ja.

– Hvorfor?

– For å være mer sammen med moren min.

– Javel?

– Ja, slik er det.

På Aasta Hansteen-prosjektet har Statoil tvunget fram en helt ny standard for stillasbygging, som vil gjelde for hele Hyundai-veftet. Likevel falt 55-årige Shin i døden. Foto: Pål Christensen

På Aasta Hansteen-prosjektet har Statoil tvunget fram en helt ny standard for stillasbygging, som vil gjelde for hele Hyundai-veftet.

Ensom protest

Flere ganger i uken står en enslig mann utenfor porten til verftet og protesterer. Han har tidligere jobbet ved verftet, forteller folk i Samsung-byen. Men han organiserte seg, og siden da har han ikke fått jobbe.

– Det stemmer at Samsung Heavy Industries ikke har noen fagforening, bekrefter markedssjef Duck-Hyun Nam på e-post.

Nam beklager at han ikke kan svare på flere spørsmål. Men han forteller at Samsung-verftet har vel 17.000 ansatte og 24.000 innleide arbeidere.

Statoil bygger to oppjekkbare rigger på verftet Askeladden og Askepott og nylig ble lagerskipet til Mariner-feltet på britisk sokkel sjøsatt. Det er også Samsung som skal bygge to plattfordekk til Johan Sverdrup-feltet.

Verstingland

Det er ingen garanti for at rettighetene til arbeidere i Sør-Korea blir ivaretatt, ifølge en fersk rapport fra The International Trade Union Confederation (ITUC). Sammenslutningen av fagforeninger har 176 millioner medlemmer verden over.

Rapporten beskriver Sør-Korea som et verstingland for arbeidere og gir bunnkarakteren 5. Norge rangeres blant verdens aller beste land for arbeidsfolk, og får karakteren 1.

Fagforeningsledere og aktiviser i Sør-Korea kan bli fengslet for å delta i protester som er fullt ut lovlig andre steder.

Samsung-Group i Sør-Korea trekkes fram som et grelt eksempel. Samsung Groups ledere var anklaget for å hindre Samsung-arbeidere fra å etablere fagforeninger, men koreanske påtalemyndigheter besluttet i januar 2015 ikke å ta ut siktelse. Rapporten hevder det finnes 150-sider med dokumentasjon fra Samsung. Et sted står det: «Ved forsøk på å etablere fagforeninger, skal alle avdelinger samarbeide om å avskrekke så raskt som mulig». «Lykkes ikke dette må det legges en mer langsiktig strategi».

FN-kritikk

Før sommeren besøkte en FN-utnevnt arbeidsgruppe Sør-Korea. I ti dager reiste de rundt i landet og undersøkte overholdelsen av menneskerettigheten i næringslivet. Hyundai-konsernet i Ulsan og fagforeningene i byen var blant dem som møtte FN-utsendingene.

– På grunn av stor fare for arbeidsulykker, bør Hyundai Heavy Industries også overta ansvaret for arbeiderne som jobber for underleverandører, sa arbeidsgruppens medlem Michael Addo på en pressekonferanse, ifølge avisa The Hankyoreh.

I en foreløpig uttalelse får Hyundai-gruppen kritikk for å handle i strid med FNs prinsipper og internasjonale arbeidsstandarder ved ikke å ta ansvar for menneskerettighetsspørsmål i sitt leverandørnettverk.

Seks av åtte arbeidere som har mistet livet i arbeidsulykker på Hyundai Heavy Industries i år, har vært knyttet til underleverandører.

FN-gruppen viser til at verftet i Ulsan, som blant annet bygger Statoils Aasta Hansteen, sysselsetter 55.000 ansatte, men at 30 000 av dem jobber for underleverandører. Mens fast ansatte i snitt har 18 års erfaring, har de innleide kun to års erfaring i snitt.

Endelig rapport kommer først neste sommer.

– Vi kan ikke fjerne all risiko

Konsernsjef Eldar Sætre trekker pusten tungt og løfter blikket. Foran ham i Statoils lokaler på Fornebu sitter pressen. Han vet de vil han svar om dødsulykkene.

– Det som er aller viktigst for oss er at det skal være trygt å jobbe for Statoil, sier Sætre.

Pressekonferansen skal handle om resultatene for første halvår 2016. Men først vil Sætre snakke om to ulykker med verst tenkelig utfall. De skjedde i løpet av en uke i april. Helikopterulykken hvor 13 mistet livet utenfor Bergen og dødsfallet på Askeladden hos Samsung i Korea.

– Vi kan aldri fjerne all risiko ved våre operasjoner, men vi kan gjøre alt vi kan for at det skal være trygt å jobbe for Statoil.

Det er bare få dager siden dødsfallet på Aasta Hansteen-plattformen i Sør-Korea. Dødsulykken på Trollfeltet 30. desember i fjor er også friskt i minnet. En 53-åring døde momentant i lugaren sin da en bølge traff riggen Cosl Innovator. På kort tid er 16 liv blåst ut mens de jobbet med det norske oljeeventyret.

– Én dødsulykke er én for mye

Siv Solem setter opp farten nedover gaten i den sørkoreanske byen Okpo. To id-kort dingler på brystet. Lunsjpausen er over.

– Utviklingen i vår bransjen har i stor grad skjedd i Korea og Statoil må være der det skjer. Vi må være tett på her i Korea, sier Solem bak svarte solbriller.

Statoils landsjef bor og jobber like i nærheten. Det er hennes ansvar at Statoil framstår som Statoil også i Korea, enten det handler om skatt, antikorrupsjon eller sikkerhet.

– Er det noe vi har fokus på her, så er det å unngå dødsulykker. En dødsulykke er én for mye.

12 oljeselskaper signerte i fjor høst en intensjonsavtale om å innføre en felles standardisert sikkerhetsprosedyre på tvers av alle verft. Statoils landsjef er sentral i arbeidet med KSSS Korean Shipyard Safety Standardisation.

Og det finnes lyspunkter: Plattmodulene til Gina Krog forlot Korea i juni uten registrerte uhell av alvorlig grad. Det samme gjorde plattformdekket til Valemon før det.

Siv Solem er Statoils landsjef i Sør-Korea. Foto: Pål Christensen

Siv Solem er Statoils landsjef i Sør-Korea.

«Nothing else matters»

Statoil arrangerer grillparty for ansatte og partnere i hagen til stilfulle Samsung hotel. Men Margareth Øvrum har god tid der hun sitter på andre timen i et møterom i underetasjen.

– Jeg synes du skal fortelle hva som skjedde, sier hun.

Teknologidirektøren nikker oppfordrende til prosjektsjefens sin, Geir Ove Eikill. Det er blitt seint. Også prosjektdirektør Morten Ruth er til stede for å orientere om Statoils prosjekter i Korea.

– Vi jobber knallhardt med HMS på Samsung-verftet og det er krevende. Likevel skjedde det en dødsulykke på Askeladden som vi er veldig preget av.

Eikill ser i bordet. Ordene blander seg med lyden fra baren utenfor, de første gitarriffene i Metallicas «Nothing else Matters».

– Arbeideren hadde flyttet seg til sikkert område for å kuttet et rør. Han hadde fått opplæring. Så skjer likevel det som treffer oss så hardt. Han kutter seg på innsiden av låret. Tre centimeter. Vi er på plass i løpet av et minutt. Men vi klarer ikke redde ham.

Eikill forteller videre at granskingsrapportene etter ulykken ikke avdekket feil. Koreanske myndigheter konkluderer med at arbeideren var uheldig.

– Det var godt for oss å høre at opplæringen hadde vært bra, selv om det ikke hjelper mannen som døde, sier Øvrum. Hun har hatt en times møte med toppsjefen på verftet samme dag.

– Jeg liker ikke å si det, men han var maksimalt uheldig, legger hun til.

Legene klarer å holde liv i arbeideren i to uker, men han dør til slutt 5. mai.

Statoil gransket ikke selv ulykken på Samsung-verftet. Begrunnelsen er at ansvaret ligger på den som er ansvarlig for aktivitetene og driften på stedet der hendelsen skjer.

Det er også sørkoreansk politi og Hyundai-verftet, som selv gransket dødsulykken på Aasta Hansteen i juli, med bistand fra Statoil. Etterforskningen er ennå ikke avsluttet.

Denne saken er tidligere publisert i Stavanger Aftenblad.