Hovedverneombundet på Gullfaks A peker på at press på leverandørene kan gi dårligere sikkerhet.

I mars fikk KCA Deutag forlenget sin kontrakt på Gullfaks A som boreleverandør.

Dette var en kontrakt som ble tildelt samtidig med borekontrakten for 16 andre installasjoner på norsk sokkel.

Nå frykter hovedverneombudet at fokus på kostnadskutt skal gå på bekostning av sikkerheten både på Gullfaks og de andre installasjonene.

– Statoil har begynt å opptre som et amerikansk selskap, der styringsretten er svar på alt, og innspill fra foreninger og vernetjeneste i stor grad ignoreres. Det sier Hans Fjære Øvrum.

Han er hovedverneombud på Gullfaks A, og vara for koordinerende hovedverneombud på sokkelen i Statoil.

Sendte bekymringsmelding

Fjære Øvrum sendte alt i sommer inn sin en bekymringsmelding, etter at en del endringer i borekontrakten med virkning fra denne høsten.

Noe av det han reagerer på er:

  • KCAD ble, ifølge meldingen, utfordret av Statoil til å vurdere den totale bemanningen offshore og det endte med at antallet ble redusert fra 31 til 29
  • Brønnplanlegger fjernes
  • Assiterende tårnmann dag og natt fjernes
  • Endringene skulle håndteres ved at personell krysstrenes, noe som ikke skal ha skjedd, ifølge ombudet
  • Det er høy arbeidsbelastning på boredekk

Bekyrmingsmeldingen er sendt til Petroleumstilsynet (Ptil) som igjen tar saken videre med Statoil.

Han er fornøyd med tilsynet, men ikke med operatøren på Gullfaks.

– Jeg opplever at Ptil har satt seg godt inn i saken og sendt sine spørsmål videre til Statoil. Det er likevel skuffende at ledelsen i Statoil ikke går i dialog, men gjør alt for å bortforklare de forholdene dette gjelder og fullstendig forholder seg til boreleverandøren sine tilbakemeldinger.

Mener de burde lært mer

Han er skuffet over at ikke flere klarer å lære av tidligere hendelser som er godt gransket.

– Glemt er hendelsen på Gullfaks C i 2010. Den gang sendte daværende hovedverneombud Terje Herland kort tid før hendelsen en henvendelse der han etterlyste tilstrekkelig kompetanse og bemanning. Tre år etterpå fikk Statoil en foretaksbot på 30 millioner, og det kom en IRIS-rapport som påpekte mange mangler ved organisasjonen. Man skulle tro ledelsen i Gullfaks burde møte bekymringsmeldinger mer ydmykt en det de gjør, fordi den siste barrieren møt uønskete hendelser nå blir svekket med nedbemanning av personell i den spisse enden.

Les også : Statoil-kritikk etter billigboring

– Strategien er å bortforklare

I sammenheng med borekontrakten på Gullfaks A er det også tidligere sendt inn bekymringsmelding til ledelsen i Statoil – dette skjedde i 2012.

Nå ser hovedverneombudet at de dårlige tidene kan gi reduksjon i bemanning fordi operatøren ønsker det og leverandøren ikke våger å  si nei.

– Dette kan ses på som en fryktkultur hos leverandørene, hvor det handler om at man må gjøre alt for å beholde kontrakten. Min erfaring med denne boreleverandøren har ikke gjort meg mindre bekymret, det virker som strategien er å bortforklare arbeidstakere som kommer med kritikk, sier Fjære Øvrum.

Trakk seg fra samarbeid

Det dårlige tidene i oljebransjen gjør at hver steins snus for å opprettholde lønnsomheten.

Men han mener også å se at leverandørene skvises av sine oppdragsgivere på en måte som burde vært stanset.

– Det blir brukt en krise til å presse leverandørene til rå nedbemanninger, og nå presses også sokkelen i Statoil for å kutte kostnader på bemanningssiden, uten å se på konsekvensene for sikkerheten etter min mening. For å få drastiske kutt i kostnader må man enten ha et godt samarbeid med de ansatte, enten en krise om er enten reel, eller en krise som kan dyrkes. Statoil har begynt å opptre som et amerikansk selskap, der styringsretten er svar på alt, og innspill fra foreninger og vernetjeneste i stor grad ignoreres. Alle foreningene og vernetjenesten har trukket seg fra samarbeidet med prosessen om bemanningsrammer på sokkelen, heller ikke det får alarmklokkene til å ringe hos ledelsen, sier han.

Slik svarer Statoil på kritikken

– Vi tar enhver bekymringsmelding alvorlig.

Det sier pressetalsmann Ola Anders Skauby i Statoil.

– I denne saken har borekontraktør gjennom krysstrening av personell på dekk sørget for å bevare kompetansen. Dette har også bidratt til å øke fleksibiliteten i lagene. De tidligere assisterende tårnmenn er fortsatt om bord, nå ansatt som boredekksarbeider. Dette betyr at kompetansen ivaretas i laget. Ved å gjennomføre krysstreningsaktiviteter overføres kompetansen til andre deler av laget, og lagets totale robusthet øker, sier han.

Skauby understreker at Statoil setter sikkerheten i førersetet på sine installasjoner.

– Statoil sikrer gjennom krav i enhver anskaffelsesprosess at tilbydere er kvalifisert til å ivareta regelverkets HMS-krav. I denne spesifikke saken instruerte Statoil tilbyder at oppdatering av bemannings- og konsekvensanalysene ville være påkrevd dersom justering av bemanning.

– Ryddig og tilstrekkelig

En del av kritikken til hovedverneombudet er rettet mot det han mener mangel på arbeidstakermedvirkning. Skauby og Statoil er fornøyd med den dokumentasjonen de har fått fra leverandørene etter å ha delt ut nye kontrakter i mars.

– Ettersom denne anskaffelsesprosessen berørte 17 installasjoner ble man i en tidlig fase enig med verneapparatet i Statoil at kontakten skulle ivaretas av koordinerende verneombud, og ikke gjennom verneombud for hver enkelt installasjon. I forespørselsdokumentene var det satt krav til involvering av borekontraktør sitt verneapparat i de tilfeller hvor tilbudet innebar reduksjon av inneværende bemanning. Arbeidstakermedvirking i denne fasen av en anskaffelsesprosess er tilbyder sitt ansvar, dette i henhold til gjeldende regelverk. Tilbudet fra aktuelle borekontraktør inkluderte justering av bemanningsanalyser, hvor vurdering av reduksjon i bemanningen involverte bred deltakelse fra verneapparat, arbeidstakerorganisasjonene og berørte funksjoner. Valg av representasjon fra verneapparatet var styrt av tilbyder, og er deres ansvar. Statoil har fått dokumentert at dette har vært gjennomført på en ryddig og tilstrekkelig måte.

Felt omtalt i saken

GULLFAKS