Etter tre avstemminger, er det klart at de norske sjøfolkene i DOF ikke godtar lønnskutt. – De vil ikke subsidiere rederiet mer, sier tillitsvalgt i Sjømannsforbundet.

– Jeg er selvfølgelig skuffet, sier administrerende direktør Mons Aase i Austevoll-rederiet, etter at det nå er klart at de norske sjøfolkene i rederiet nok en gang har sagt nei til å gå ned i lønn.

Fakta

Dette er saken
  • Tidligere i høst ble det kjent at majoriteten av DOFs land-ansatte, bortsett fra i Brasil, har godtatt lønnsreduksjoner på mellom 5 og 15 prosent.
  • Rederiets ansatte i Australia, Singapore, Usa, Canada, Storbritannia og den norske land-organisasjonen har fått lønnen redusert.
  • Av de nesten 4400 ansatte i rederiet, er om lag 60 prosent sjøfolk. Brorparten av disse er utenlandske, men rederiet er også en betydelig arbeidsplass for norske sjøfolk.
  • Tidligere i år gikk rederiledelsen i dialog med de tillitsvalgte om lønnskutt også for disse.
  • Sjømannsforbundet, sjøoffisersforbundet og maskinistforbundet sende en felle særavtale ut til avstemming.
  • Første runde i sommer endte med nei. Resultatet fra andre avstemming, i slutten av september, bleannulert etter uklarheter om hvordan de blanke stemmene skulle telles.
  • Tredje og siste avstemming endte nå med nei til særavtalen.
To av forbundene, Norsk Sjøoffisersforbund og Det Norske Maskinistforbundet, fikk knapt flertall for avtalen, da den nå i oktober ble stemt over for tredje gang (se fakta).

I Sjømannsforbundet var det 31 som stemte for avtalen, mens 38 stemte mot. To stemte blankt, og om lag 40 unnlot å stemme.

Selv om det ble flertall for avtalen både i maskinistforbundet og sjøoffisersforbundet, blir det ingen frivillig lønnsreduksjon, så lenge ett av forbundene stemte nei.

– Vil ikke subsidiere rederiet
Odd Magne Dalsvåg, hovedtillitsvalgt for de organiserte i Norsk Sjømannsforbund i DOF, sier han helst hadde sett et annet resultat, men at han forstår dem som stemte mot.
– Jeg skjønner at de er frustrerte. De oppgir forskjellige grunner, men noen trekker frem at de har stått på stedet hvil lønnsmessig over lengre tid, og allerede har bidratt på den måten. De vil ikke subsidiere rederiet mer.

Noen frykter også at oppsigelser vil komme uansett.

– Det er ingen automatikk i at jobbene vil bestå, selv om de går ned i lønn.

– Tankekors at de mest usikre stemmer nei
Det var også misnøye med utformingen av avtalen. Blant annet var det foreslått å fjerne kompensasjonen for ekstra seiling.

For Dalsvågs medlemmer ville en lønnsreduksjon på fire prosent bli kompensert med en halv times mindre arbeidstid hver dag.

– Det er vanskelig å gjennomføre når en går skift, for eksempel seks timer på og seks timer av. Dessuten vil folk jobbe når de først er om bord.

Dalsvåg frykter for fremtiden til medlemmene sine. Dersom det skulle bli oppsigelser, kan dekksmannskap og catering-ansatte bli de første som blir erstattet med utenlandsk mannskap.

– Det er et tankekors at det er de med de minst sikre jobbene som nå velter avtalen. Både offiserene og maskinistene har sikrere jobber. Det er en kjensgjerning at det er våre medlemmer som går først.

– Øker faren for at jobbene ryker
Av Sjøoffiserforbundets 140 medlemmer var det et knepent flertal på 52 prosent som stemte for avtalen.

Mons Aase sier de ikke har kommet med noe ris bak speilet dersom avtalen ble stemt ned.

– Vi vil fortsette å jobbe for å holde alle båtene i arbeid. Det er ingen endringer i planene våre, men det ville vært enklere for oss å nå målene dersom de hadde vedtatt lønnsreduksjonene, sier han.

Han har ikke forståelse for argumentene til dem som stemte mot.

– Hvis vi blir mer konkurransedyktige, øker de sannsynligheten for å beholde jobbene. Slik sett øker de sannsynligheten for å miste jobbene sine ved å si nei. Det blir vanskeligere for oss å holde båtene i drift. Hvis vi er mer konkurransedyktige på kostnader, har det innvirkning på hva slags rater vi kan akseptere, sier han.

Nå er strek satt med tanke på lønnsreduksjoner for de norske seilende.

– Ja, det er ingen vits i å prøve igjen nå. Vi skal gjøre vårt beste. Vi har så langt lyktes i å holde de fleste i jobb, det skal vi gjøre fremover også.

Hør podcast: Åge Remøy vil bygge opp igjen det han har tapt