I juli ble de totale kostnadene for Deepwater Horizon-ulykken presentert etter utblåsningen i Mexicogolfen i 2010.

AV: Anders Osjord, Well Intervention Academy Manager, ALTUS Intervention

Den totale kostnaden knyttet til ulykken er allerede på 500 milliarder norske kroner før skatt, og det er forventet at kostnadene skal øke. 4,9 millioner fat med olje ble sluppet ut. Elleve mennesker mistet livet.

Spørsmålet mange stiller seg i etterkant, er: Kunne dette skjedd i Norge?

Etter hendelsen er det gjort flere granskninger som kommer med anbefalinger for forbedringer.

International Association of Oil & Gas Producers (IOGP) er den største internasjonale interesseorganisasjonen for olje og gassindustrien. Norsk olje og gassindustri er bredt presentert i IOGP med de fleste større operatørselskap samt interesseorganisasjonen Norsk Olje og Gass. Etter Deepwater Horizon-hendelsen gjorde IOGP noe så sjeldent som å anbefale seg selv i rapport nummer 476 å gjøre omfattende endringer for opplæring for alle ledd i en brønnleveranse. Alt fra kontorpersonell, logistikkpersonell til plattformsjef og ingeniører skal ha en form for trykkontrollopplæring for å forstå viktigheten av at alle detaljene er på plass i en brønnleveranse. At en observerer og rapporterer hendelser og utstyr som ikke fungerer optimalt, samt at en har kompetanse til å forstå faresignaler og stenge inn og sikre en brønn hvor en har en ukontrollert innstrømning. Rapporten kommer med et vedlegg som detaljert beskriver hvilke nivå trykkontrollopplæring de ulike rollene bør ha og hvilken frekvens det bør være på oppfriskningskurs.

Kompetansekravene til bore og brønn-personell på norsk sokkel er i dag skrevet ned i Norsk Olje & Gass Anbefalt retningslinje 024. Denne sier i hovedsak at boredekksarbeideren skal ha fagbrev og at arbeidsleder skal ha teknisk fagskole. Personell som har oppgaver av sikkerhetsmessig betydning i planlegging, gjennomføring og oppfølging av bore- og brønnaktiviteter, skal ha nødvendig brønnkontrollkompetanse. Norge har lenge vært verdensledende med disse kompetansekravene og har et unikt undervisningsopplegg gjennom det norske utdanningssystemet.

Men retningslinjen sier ingenting om øvrige roller som har innvirkning på den totale sikkerheten rundt brønnleveransen. Norsk olje og gassindustri valgte å ikke implementere de internasjonale anbefalingene fra IOGP 476 da de nylig reviderte retningslinje 024.

Når arbeids- og sosialminister Anniken Haugli sier at norsk olje og gassindustri skal være ledende på helse miljø og sikkerhet, gjelder dette også kompetanse, da kompetanse legger grunnlaget for en god HMS-kultur og forståelse.

Vi er nå i en situasjon hvor internasjonale standarder for opplæring er i ferd med å forbigå de norske, og hvor land som Danmark har operatørselskap som ved å implementere disse kravene for seg selv og sine leverandører, stiller strengere krav enn det det er for arbeid på norsk sokkel.

Norsk olje og gassindustri er inne i en fase der kompleksiteten med brønnene som skal bores øker, en har færre personell tilgjengelig i støttefunksjoner, og sammensetningen av offshorepersonell har endret seg etter nedbemanninger.

Dersom Norge skal opprettholde sin rolle som verdensledende på HMS, så må IOGPs anbefalinger implementeres som minimumskrav til industrien i tillegg til eksisterende krav i NOROG 024.

Olje og gassindustrien er inne i en veldig omstilling med store kutt, opplæring er et området det er enkelt å kutte. Men dersom en tror opplæring er kostbart; prøv en ulykke.