Valemon-utbyggingen ble litt mindre norsk enn Statoil anslo i utbyggingsplanen.

Valemon-utbyggingen endte med en norsk andel av verdiskapningen på 49 prosent. Dette er 7 prosent lavere enn anslått i utbyggingsplanen.

Hovedårsaken til forskjellen er at man trodde understellet ville bli bygget i Norge, mens kontrakten viste seg å gå til Nederland.

Det skriver Agenda Kaupang i en rapport utarbeidet på oppdrag fra Statoil.

«Norsk verdiskaping i Valemon-utbyggingen er i samarbeid med Statoils prosjektledelse og representanter for prosjektets hovedleverandører, beregnet i etterprøvingen til vel 10,3 milliarder kr eller rundt 49 % av de totale utbyggingskostnadene», ifølge rapporten.

Her er en oversikt over den norske andelen i ulike deler av utbyggingsprosjektet:

Prosjektledelse og studier

  • Prosjektledelse og studier ble gjennomført av Statoil selv, og av norske konsulentmiljøer, med en beregnet norsk andel av verdiskapingen på 97 %.
  • Når det gjelder forsikring, har Statoils eget forsikringsselskap, Stafor, en andel på 25 %, som også er norsk andel av verdiskapingen. Eierstyring er en 100 % norsk aktivitet.
  • Samlet utgjør prosjektledelse og studier 6 % av totalbudsjettet på Valemon, med en norsk andel av verdiskapingen på 91 %.

Understell og plattformdekk

  • Stålunderstellet til Valemon ble bygget i av Heerema i Wissingen i Nederland, med en beskjeden norsk andel av verdiskapingen på 2 %, i hovedsak kontroll fra Det norske Veritas. Frakt og installasjon av understellet på feltet ble gjort av Heerema uten noen norsk verdiskaping.
  • Dekket til Valemon ble bygget i Korea med en beskjeden norsk andel av verdiskapingen anslått av Statoil til rundt 5 %. Utstyr og bulk 2 for betydelige beløp ble imidlertid kjøp inn til dekket fra norsk næringsliv. En nærmere spesifikasjon viser her en samlet norsk andel av verdiskapingen i disse leveransene på rundt 50 %.
  • Installasjon av dekket ute på feltet ble gjort av et utenlandsk tungløftfartøy, med norsk verdiskaping på rundt 5 %, mest støttefunksjoner.
  • Installasjonsarbeider offshore hadde en beregnet norsk andel på 80 %, mens leie av et flotell fra Flotell Superior, ga en norsk andel av verdiskapingen ifølge bedriften på 38 %. Logistikk er her en ren norsk leveranse med 100 % norsk verdiskaping.
  • Til sammen krever bygging av understell og plattform rundt 28 % av investeringsbudsjettet for Valemon, og gir en samlet norsk verdiskapingsandel på 20 %.

Valemon platform

Eksportanlegg for olje- og gasseksport

  • Valemon har plattformkompletterte brønner, og dermed ikke noen undervannsanlegg av betydning. Derimot har feltet eksportanlegg og rørledninger for olje og gass.
  • Detaljprosjektering av rørledninger var en ren norsk aktivitet, mens en rekke havbunns-undersøkelser, studier, oppkoblingsarbeider og noe steindumping, samlet ga en beregnet norsk andel av verdiskapingen på 80 % ifølge Statoil.
  • Innkjøp og korrosjonsbeskyttelse av eksport-rørledningen skjedde i utlandet, og ga bare en beskjeden norsk verdiskaping på 2 %, mens rørleggingen ble foretatt av All Seas, med rundt 2 % norsk andel av verdiskapingen, i hovedsak støttefunksjoner.
  • Dykkertjenester for oppkobling av undervannsinstallasjoner ble utført av Technip, med utenlandske båter og dykkere, og derfor bare med en norsk andel av verdiskapingen på 20 % ifølge selskapet, mens ferdigstillelsesarbeider ute på feltet ventes å gi en norsk verdiskaping på 85 %.
  • Samlet har undervannsinstallasjoner og eksportrør rundt 6 % av investeringsbudsjettet for Valemon, med en beregnet norsk andel av verdiskapingen på 37 %.

Kraftkabel fra Kvitebjørn

  • Kraftkabelen ble produsert av Parker i Tønsberg, med en norsk verdiskapingsandel ifølge bedriften på 40 %. Legging av kabelen hadde bare en norsk andel på 5 %, mens steindumping og undersøkelser hadde en norsk andel av verdiskapingen på 30 %.
  • Samlet utgjør kraftkabelen under en halv prosent av totalinvesteringene på Valemon, med en beregnet norsk andel av verdiskapingen på 30 %.
  • Oppkobling mot andre felt
  • Oppkobling mot andre felt, dvs. Kvitebjørn og Heimdal, krevde en del mindre arbeider og noen tungløft som samlet ifølge Statoil ga en norsk verdiskaping på 30 %.
  • Selve modifikasjonsarbeidene på Kvitebjørn og Heimdal var vesentlig arbeid, utført av norske bedrifter, med norsk andel av verdiskapingen på henholdsvis 80 % og 78 %. Kvitebjørn maritim konflikt og Huldrapipe-avtalen er interne oppgjør i Statoil mellom drift av ulike felt, og er en ren norsk leveranse. Til sammen utgjør oppkoblingsarbeidene mot andre felt 13 % av utbyggingskostnadene for Valemon, med en norsk andel av verdiskapingen på 83 %.

valemon_XL

Borevirksomhet

  • Boreadministrasjon og petroleumsteknologi er rene norske aktiviteter, i hovedsak i Statoils egen organisasjon. Boring på Valemon-feltet blir foretatt av Seadrill, med en beregnet norsk andel av verdiskapingen på 47 %, mens brønnservice ventes å gi en norsk verdiskapingsandel på 59 %.
  • Samlet ventes borevirksomhet å gi rundt 35 % av utbyggingskostnadene for Valemon, med en norsk andel av verdiskapingen på 53 %.

Totalt gir dette en samlet norsk verdiskaping ved utbygging av Valemon feltet på 49 %.

Her kan du lese Agenda Kaupangs rapport om norsk andel i seks andre utbygginger på norsk sokkel!