En ekte billigløsning gir oppsiktsvekkende resultater for leteekspertene.

cave man

Et knippe kreative Lundin-ansatte har laget et apparat som på en enkel måte gjør informasjon fra en kjerneprøve visuelt tilgjengelig.

Ved å belyse snittflaten i steinen med ulike typer lys fra ulike vinkler får man digitale bilder som så kan prosesseres og analyseres i et dataprogram for blant annet å vurdere graden av porøsitet i reservoarsteinen.

Informasjon om porøsitet sier noe om hvor mye hydrokarboner som kan finnes i reservoaret. Enkelt sagt forteller porøsiteten hvor mye olje det er plass til i steinen. En utfordring med å anslå porøsitet er at man skal måle det som ikke er der, nemlig porer, hulrom og sprekker.

Med det nye apparatet, som har fått navnet Cave Man, får man digitale bilder der disse strukturene trer mye bedre fram.

Seniorgeolog Harald Brunstad forklarer at apparatet består utelukkende av relativt billige og lett tilgjengelige komponenter. Han har sammen med Erik Hammer og Jørgen Borchgrevink utviklet Cave Man.

– I lokket på kassen har vi installert både ultrafiolette og infrarøde lyskilder, mens kjerneprøvene belyses med “vanlig” lys fra LED-lister montert i sidene, forklarer Brunstad.

– Så har vi plassert et digitalkamera på toppen som tar bilder av steinen gjennom et hull. Ingen banebrytende ny teknologi altså, men når vi bruker dette på riktig måte henter vi ut verdifull informasjon fra steinen.

Vinkel er viktig
LED-lyset fra kantene treffer nesten plant på snittflaten på kjerneprøven. Den flate vinkelen på lyset gjør at sprekker og porer fremstår som kontraster til den faste steinen.

prøve i lys

Ultrafiolett og infrarødt lys reflekteres ulikt avhengig av hvilket materiale det treffer. Dette kan gjøre det mulig å identifisere ulike mineraler på et bilde, eller å få det man kaller oil-stains (oljeflekker) i steinen til å vises i en annen farge enn andre områder. Ved å benytte ulike typer lys, og ulike kombinasjoner av disse, kan man hente ut forskjellig informasjon fra bildene av steinen gjennom analyse av bildene i et dataprogram.

– En åpenbar fordel med Cave Man er at vi kan hente mye data til en veldig lav kostnad”, forteller Harald Brunstad.

– Vi kan ta apparatet med oss til der kjerneprøvene er, og i praksis ta så mange bilder som vi ønsker. I tillegg ser vi av analyseresultatene at metoden kan gi et mer presist resultat for porøsitet enn konvensjonelle metoder. Noe av dette har sin forklaring i at man ved laboratorieundersøkelse av plugger fra kjerneprøve vil måtte velge en del som henger sammen i et stykke. Da får man ikke resultater fra de mest porøse områdene, sier Brunstad.

Geologene i Lundin har eksempler på at måleresultatene for porøsitet i samme kjerneprøve har økt fra under 5 prosent til over 20 prosent når man tok Cave Man i bruk. Porøsitetene målt med Cave Man underbygges av målinger gjort med CT, men her er det viktig at man har gjort en god kalibrering av dataene. De minste porene, mikroporer, vil på grunn av størrelsen i større grad binde vann til oljen og gjør den vanskelige å utvinne. Forholdet mellom makroporøsitet og mikroporøsitet er derfor svært viktig kunnskap.

Deler kunnskapen
Cave Man-boksen er foreløpig en prototyp, men folkene bak tror det er rom for forbedringer og videreutvikling. Derfor deler de nå erfaringene de har for å stimulere kreativitet og interesse hos andre bedrifter eller fagfolk.

– Vi har en policy i Lundin om ikke å eie patenter eller rettigheter til teknologi og produkter, sier selskapets letesjef Halvor Jahre.

– Gode ideer blir enda bedre når man deler de med andre kloke hoder. Og det tror vi gagner både oss selv og andre i det lange løp. Vårt konkurransefortrinn skal være hvordan vi bruker kunnskap og teknologi, ikke at vi holder kunnskap tilbake.

– Erfaringene vi har hatt med Cave Man hittil er veldig positive. Men skal dette bli en metode som flere oljeselskap skal dra nytte av, bør kanskje et oljeservice-selskap låne denne ideen og gjøre den kommersiell. Det ville vi syntes var helt supert, sier Halvor Jahre.