Annonse

Oppsummeringen av året som gikk er ikke lystig lesning. Dessverre ser ikke Rederiforbund-sjef Sturla Henriksen mange lyspunkter for 2017.

«2015 ble det bratteste året på svært lenge for maritim sektor i Norge. Trolig blir det enda verre i 2016.»

Det var beskjeden fra Sturla Henriksen, sjef for Norges Rederiforbund, ved inngangen til året vi nå har lagt bak oss.

Han fikk rett. Her er noen av hovedpunktene fra året som gikk.

Opplag

I mai 2015 lå det 50 norske offshore-skip i opplagsbøyene.

Ved inngangen til 2016, var tallet doblet. Siden har det kun gått en vei.

Idet vi skriver 2017, viser Opplagsregisteret til Sysla Maritime 172 norske offshore-skip i opplag.

Med en total, norsk offshore-flåte på drøye 600 skip, vil det si at en drøy fjerdedel av flåten nå ligger uvirksom.

Ifølge Dagens Næringsliv, har skipsmeglerne i Westshore estimert verdien av den norskeide opplagsflåten til 40 milliarder kroner.

Sjøfolk mister jobbene

Da vi talte opp i juni 2015, var det 600 som hadde mistet jobbene sine i de norske offshore-rederiene siden krisen slo inn.

I dag er fasit at over 1000 norske sjøfolk har mistet arbeidsplassene sine siden 2014.

Mange flere har blitt sagt opp og permitterte som følge av at skip er lagt i opplagsbøyene.

Flere har også mistet jobben som følge av at skip er flagget ut, eller erstattet med innleid mannskap.

Børsverdien stuper

De ni børsnoterte offshore-rederiene var verdt 22,5 milliarder kroner sommeren 2014.

I slutten av oktober i fjor, var børsverdien redusert med 17 milliarder, til 5,4 milliarder kroner.

I 2016 alene, falt børsverdien av selskapene med 44 prosent, ifølge en oversikt utformet av Nordea Markets.

Verst gikk det ut over Rem-aksjen, som falt 97 prosent. Etter følger Farstad (74 prosent) og Dof (73 prosent).

Siem Offshore ble det eneste offshore-rederiet som steg på børsen, opp 32 prosent i fjor.

Børsverdien faller

Driftsresultatet for de samme rederiene, før ned- og avskrivinger, falt dramatisk i fjor.

I snitt skrumpet bunnlinjen for de børsnoterte rederiene inn med 37 prosent.

Den verste utviklingen i prosent rammet John Fredriksen-eide Deep Sea Supply, som så EBITDA bli redusert med 420 millioner kroner.

I absolutte tall var det Ålesund-rederiet Farstad som tok den verste smellen. Derfra forduftet over en halv milliard.

Nedskrivninger

Ved starten av 2016, hadde de ti største, norske offshore-rederiene bokført sine skipsverdier til 110 milliarder kroner.

Da hadde de skrevet ned skipsverdiene sine med 6,9 milliarder kroner det siste året.

Alt, alt, alt for lite, ifølge blant andre analysesjef Pål Ringholm i Swedbank og daværende DNB Markets-analytiker Ola Beinnes Fosse.

I fjor var nedskrivingene enda mindre.

De ni børsnoterte offshore-rederiene i Norge, skrev ned de bokførte skipsverdiene sine med 4,15 milliarder kroner i 2016, ifølge Nordea Markets.

Restruktureringene

2016 ble året da eiere og kreditorer i offshore service-rederiene ble tvunget til forhandlingsbordet, for å få skikk på finansene.

Det har ikke manglet på innrømmelser fra offshore-redere som har tatt selvkitikk for å ha latt byggekåtskapen ta overhånd gjennom de gode tidene.

Det har resultert i en offshore-flåte som ifølge noen er for ekstravagant, og ifølge nesten alle er for høyt belånt.

Les også: Dette mente sjefen i verdens største offshore-rederi om den norske gjeldsgraden

Havila var først ute med å annonsere offentlig at de måtte ha hjelp av kreditorene for å overleve.

Det ble en langdryg prosess, som endte med at rederiet fikk ettergitt gjeld fra banker og obligasjonseiere, og kan drifte videre med en del av den opprinnelige flåten.

Så godt som samtlige norske offshore-rederier har nå restrukturert gjelden sin, eller inngått avtaler med kreditorene om lettelser frem til de finner en løsning.

Det store spørsmålet nå, er om rederiene har fått tilstrekkelig lettelser til å klare seg til markedet kommer tilbake, eller om det blir nye runder.

Konsolideringer

Restruktureringer av gjeld har også ført til nye eierkonstellasjoner.

Solstad, med Kjell Inge Røkkes Aker på lag, slukte Fosnavåg-rederiet Rem gjennom en mye omtalt manøver.

Mot slutten av året var blikkene rettet mot Farstad, jobber med å få på plass en avtale hvor Siem Offshore går inn på eiersiden.

Flere aktører sitter på sidelinjen, og følger med.

Restruktureringene fortsetter i år

Det er ingen tvil om at 2016 har vært blytungt for offshore service-rederiene.

– For offshore-rederiene har 2016 vært det verste året siden nedturen på 1980-tallet , sier senioranalytiker Kristoffer Pedersen i Nordea Markets.

Han påpeker at en stor del av selskapene har funnet løsninger med kreditorene som kan gi dem pusterom inn mot slutten av dette tiåret.

– Men flere selskaper er dog ikke kommet i mål med sine restruktureringer, så det gjenstår fortsatt flere slike prosesser i 2017, sier han.

Det verste gjenstår

Offshore-markedet har vært ekstremt utfordrende i 2016, med lav utnyttelse av skipene og dagrater på nivå med operasjonskostnadene for lengre kontrakter.

I spot-markedet i Nordsjøen har det vært enda verre. Tidvis helt nådeløst.

– Til tross for dette, tror vi det verste gjenstår, sier Pedersen.

Han begrunner det med at selskapene hittil har vært beskyttet av kontraktsreservene, spesielt innen subsea.

– Dermed tror vi inntjeningen vil fortsette å falle kraftig gjennom 2018. Selskapene er helt avhengige av et kraftig bedret marked fra 2019 for å unngå en ny runde med restruktureringer, sier Pedersen.

– Ikke positiv inntjening før 2020

Heller ikke Sturla Henriksen, sjef for Norges Rederiforbund, ser lyst på året vi nå er inne i.

– Selv om oljeprisen nå stiger noe, så ser vi få lyspunkter i 2017. Forventning om positiv inntjening hos offshorerederiene vil komme først i 2020, sier han til Sysla.

Henriksen minner imidlertid om at shipping er en syklisk næring, der markedet snur og endrer seg fort.

– Næringen er kjent for kontinuerlig innovasjon og fornyelse, og det vil vi også se de neste tiårene. Det som skjer nå er veldig smertefullt for mange, både ansatte og eiere, men det er ikke slutten for næringen, sier Henriksen.

– Må ikke miste kjernekompetansen

– Hva kan gjøres?

– Bildet er todelt; på den ene siden haster det å få opp aktivitetsnivået og tiltak knyttet til plugging og vedlikehold av brønner, feltutvikling og leting. På den andre siden er det også en utfordringen å ta tak i de langsiktige og strategisk gode valgene i den midlertidige krisesituasjonen vi er inne i.

Det er viktig at vi ikke mister kjernekompetanse og bygger videre på det vi er verdensledende på i dag, mener Henriksen.

– Der må leverandørbedriftene, operatørene og politikerne sammen ta et ansvar, sier han.

Omstilling ved verftene

Omstillingen er i høyeste grad i gang.

For de største verftene ble 2016 et år preget av massiv omstilling. Inn i fjoråret hadde de en ordrebok på nesten 30 milliarder, ned nesten 5 milliarder fra året før.

Andelen offshore-skip var sunket fra 4 av 5, til halvparten.

Noen andre segmenter har imidlertid tatt seg opp i året som er gått.

Flere brønnbåter er under bygging, så også båter til fiskeri. Havyard i Leirvik i Sogn fikk sine første fergekontrakter på flerfoldige år like før nyttår, og samme rederi har bygget offshore vind-skip for Esvagt i året som gikk.

Alternative markeder

Rederiene har også funnet noen alternative inntektskilder.

Forsyningsskip er blitt brukt til avlusing av laks, og offshore-flotell til cruise-skip.

En gjennomgang Sysla gjorde i januar i fjor, viste at norske rederier hentet inn over tre milliarder kroner fra havvind i 2015.

Selv om marginene er lavere enn i den tradisjonelle olje- og gassindustrien, ble dette en kjærkommen inntektskilde for flere norske rederier i 2016.

Annonse