Annonse
Annonse

Mens Norge har sanksjonert mot Russland, har Statoil styrket forholdet til russerne

Vladimir Putin og Rosneft-sjef Igor Setsjin. Arkivfoto: Reuters
Annonse

Statoil har pleiet kontakten til Vladimir Putins betrodde oljesjef underveis i sanksjonene. – Politisk farlig, fordi det spiller opp til det russerne ønsker, sier professor Iver B. Neumann.

Den 26 juni 2015, mens Norge innførte omfattende sanksjoner mot Russland, signerte Statoil et såkalt «joint venture» (dannet et felles datterselskap) med sin russiske partner Rosneft.

Hvert halvår har Norge forlenget sanksjonene, på samme tid som samarbeidet med mellom Statoil og den russiske oljegiganten er blitt mer omfattende.

– Dette er ikke brudd på sanksjonsregimet, slår informasjonssjef Erik Haaland i Statoil fast overfor Aftenposten.

Putin orientert om Statoil-samarbeid

At Statoil har vært og er viktige for russerne, ble synlig senest i slutten av januar.

I Kreml møttes president Vladimir Putin og den mektige Rosneft-sjef Igor Setsjin for å presenterte resultatene og fremtidsplanene for selskapet.

– Vi utvikler nå samarbeidet med våre indiske partnere ONGC, BP (britisk), Exxon, Statoil og Eni (Italia), sa Setjsin til Putin.

– Godt, svarte Putin fornøyd.

Sanksjonene som EU har innført, skal fornyes i juli 2017. Det er betydelig debatt internt i EU om videreføring.
Taus Statoil

– Vi kan ikke uttale oss om kommentarer gitt av Setsjin eller Putin, men vi har jevnlig dialog med ulike nivåer i Rosneft om vårt samarbeid, skriver Haaland i en kommentar til Aftenposten.

– Alle våre prosjekter gjennomføres innenfor sanksjonsregimene og i tett dialog med norske myndigheter.

– Doble signaler

Iver Neumann er Montague Burton-professor i internasjonale relasjoner ved London School of Economics mener dette viser at Norge sender ut doble signaler til Russland.

– På denne måten spiller Norge opp til det russerne ønsker. De er ekstremt kyniske og ser her at de kan få Statoil til å bryte det som er sanksjonenes ånd. Politisk er dette farlig, fordi det spiller opp til det som russerne ønsker, sier han.

Norge blant de land som ble hardt rammet av sanksjonene mot Russland.

Kremls pengemaskin

Rosneft er et av verdens største oljeselskaper, og er sammen med Gazprom en livsviktig pengemaskin for Kreml.

Statoils russiske partner Igor Setsjin regnes for å være en av Russlands mektigste menn, som Putin lytter til.

Han står på sanksjonslisten til EU og USA, noe som betyr at han ikke kan reise til USA og at eventuelle midler i utlandet er frosset.

Setsjins tette forhold til Putin gjør at Forbes rangerte han som en av verdens mektigste personer.

Rosneft derimot er ikke direkte berørt av sanksjonene. Før jul ble deler av selskapets aksjer solgt for 11 milliarder dollar i et av de største privatiseringssakene i Russland noensinne.

Boret to brønner i fjor

I Vest-Sibir har Statoil planer om å opprette nok et «joint venture» med Rosneft, dersom det viser seg at funnene er kommersielle.

I 2016 boret Statoil sammen med Rosneft to brønner i Okhotsksjøen. Haaland vil ikke si noe mer om analysen av disse brønnene. Statoil og Rosneft har et samarbeid om letelisenser på norsk sokkel og i den russiske delen av Barentshavet. Avtalen ble inngått i 2012. Dette samarbeidet ligger på is som følge av sanksjonene.

Sanksjonene har særlig rettet seg mot virksomhet på dypt vann. Det vil si dypere enn 150 meter.

I Barentshavet er gjennomsnittsdybden 230 meter ifølge Havforskningsinstituttet.

Drømmer om Arktis

Olje- og gassressursene i Arktis utgjør anslagsvis 35 prosent av verdens fremtidige oljereserver.

Kreml har lansert gigantiske planer om å investere 240 milliarder i Arktis, men russerne trenger utenlandske investorer og teknologi.

Tre russisk oljeterminaler i nordlige Russland produserer allerede mer olje enn Libya. Produksjonen skal dobles de neste fem årene, noe som er avgjørende for å opprettholde Russlands oljeproduksjon.

Statoils tette kontakt med Rosneft kan gi selskapet et forsprang nå som Trump og Putin varsler et mye tettere samarbeid.

Greit for UD

Utenriksminister Børge Brende har vært en tydelig forsvarer av sanksjonene mot Russland som en kraftig markering overfor russernes annektering av Krim-halvøya og innblandingen i Ukraina.

– Sender Norge ut doble signaler til Russland når Regjeringen sier den står hardt på sanksjonene, mens et statsdominert selskap fremheves av russiske myndigheter som gode samarbeidspartnere?

– Norge har, sammen med EU og andre nærstående land, innført restriktive tiltak på grunn av Russlands folkerettsbrudd på Krim og i Øst-Ukraina. Samtidig har vi hele tiden lagt vekt på samarbeid på områder som er i begge lands interesse. Det er ingenting i veien for næringslivssamarbeid med Russland så lenge dette er i tråd med de restriktive tiltakene, forklarer kommunikasjonssjef i UD Frode Overland Andersen.

Milliardkostnader

Kostnaden til boring av de to brønnene i Okhotskhavet var om lag 150 millioner dollar, ifølge den russiske avisen Vedomosti.

Statoil er tilbakeholdne med å fortelle hvor mye penger de har brukt i Russland i disse årene mens sanksjonene har pågått.

– Når det gjelder investeringer rapporterer vi ikke på prosjektnivå, skriver Haaland.

Professor Neumann er mer skeptisk til investeringer fra næringslivet som kontaktskapende tiltak.

– Norske myndigheter har oppfordret næringslivet til investeringer i Russland. Det har jeg vært skeptisk til, fordi vi har sett at russerne overtar. Ikke gjennom nasjonaliseringer, men ved at den russiske partneren overtar. Sjansene for at dette kan gå veldig galt er store, sier han.

Dette er Statoils prosjekter i Russland:

1) Okhotskhavet

  • I Okhotskhavet nordøst for Sakhalinøya samarbeider Statoil og Rosneft om tre lisenser: Magadan-1, Lisjanskij og Kasjevarovskij-feltene.
  • Lisensene utgjør tilsammen 79.000 kvadratkilometer, og Rosneft og Statoil har etablert «joint venture»-selskaper hvor Statoil eier 33,33 prosent.
  • I 2016 var planen å utføre to boringer i Okhotskhavet. Ifølge flere russiske medier var resultatene negative. Kostnadene ifølge avisen RBC ble anslått til over to milliarder kroner.
  • Begge brønnene ble boret i havdyp mindre enn 150 meter, som er grensen i henhold til sanksjonene mot Russland.

2) Nordlige Komsomolskoje

  • «On shore»-prosjekt i Vest-Sibir, hvor det er gjort betydelige funn.
  • Statoil og Rosneft gjennomfører et pilotprosjekt for å utvikle løsninger for produksjon i et «kompleks reservoar». Statoil har en andel på 33,33 prosent. Her planlegges det et nytt «joint venture» om funnene bygges ut.

3) Domanik-formasjonen

  • Statoil og Rosneft har et «joint venture»-selskap som over tre år skal undersøke mulighetene for kommersiell produksjon i kalkstein-formasjonen Domanik i Samara.
  • Statoils eierandel er 49 prosent, mens resten eies av Rosneft.
Fra møtet mellom Putin, Statoils Helge Lund og daværende visestatsminister Igor Setsjin i Moskva 5. mai 2012, hvor Rosneft og Statoil ble enige om å samarbeide offshore i Barentshavet og Okhotskhavet. Foto: AP/Scanpix

Fra møtet mellom Putin, Statoils Helge Lund og daværende visestatsminister Igor Setsjin i Moskva 5. mai 2012, hvor Rosneft og Statoil ble enige om å samarbeide offshore i Barentshavet og Okhotskhavet. Foto: AP/Scanpix

Denne saken er tidligere publisert hos Aftenposten.

Annonse
Annonse
Annonse
Siste nyheter fra nettverket