Jeg er lei av at påstander om at halvparten av oljen og gassen "må" bli liggende og andre myter stadig blir gjentatt ukritisk i media.
Tilsvarende myter er at vi "må" over til "fornybarsamfunnet", at vi kan tvinge frem dette samfunnet ved å strupe produksjonen av olje og gass, at det snart er slutt på oljen og gassen likevel, og at gass bare kan bli en "brobygger" til "fornybarsamfunnet".
Alle har rett til å ha meninger om for eksempel at olje og gass bør bli liggende, eller håpe på at fornybar energi kan overta det aller meste av energiproduksjonen. Men å slå fast noe av dette som absolutte sannheter er intellektuelt uredelig, selv om man legger tøffe klimamål til grunn.
Alternativer først
Den første myten som må avsløres er at det kan komme noe godt ut av å hindre fortsatt leting og produksjon av olje og gass, konvensjonell eller ukonvensjonell, eller for den saks skyld bruk av kull eller kjernekraft. Verdens behov for energi er der uansett, og det er voksende, og det er aldri slik at man automatisk får det man ønsker ved å forby eller begrense noe annet.
Det er helt respektabelt å arbeide for at disse energikildene blir overflødige eller utkonkurrert ved å fremme energiøkonomisering, teknologiutvikling og bruk av alternativer, men vesentlig nedtrapping av produksjonen fra de faste, stabile, arbeidshestene som skaffer 90% av verdens energi uten sikkerhet for at noe annet kan overta er rått og brutalt og halsløs gjerning.
Går man løs bare på olje og gass vil verden for det meste skifte til kull. Tenker man seg - fullstendig urealistisk - at man skulle få hele verden til å skjære ned på alt annet enn fornybare, vil energiforsyningen bryte sammen og få konsekvenser som gjør de økonomiske krisene og matvarekrisene i den tredje verden til bagateller.
Angrep på tilbudssiden for de store, sikre energikildene bør ikke oppfattes som ansvarlig. Forbud er lett å gjennomføre, men destruktivt. Derimot er det helt i orden å gå inn for tiltak på etterspørselssiden. Hvor realistiske og fornuftige slike forslag er, kan man diskutere åpent, og til sist vil det vise seg selv.
Må bli liggende?
At for eksempel halvparten av all olje og gass som er funnet "må bli liggende" bygger på forutsetningen om at verden i løpet av noen tiår "må" slutte nærmest helt med å bruke olje og gass for å nå klimamålene. Det er ikke sant.
* Det er fullt tenkelig at kraftproduksjon kan foregå med nesten null utslipp ved hjelp av gasskraft med karbonfangst og lagring (CCS). Kraftproduksjon utgjør i dag ca. 40% av verdens primære energibruk.
* Det er også fullt tenkelig at elektrisitet kan overta det meste av energibruken i transportsektoren, og at kraft eller CCS kan dekke store deler også av industri- og bygningssektoren.
* Med andre ord er det altså tenkelig at man kan kjøre det meste av olje, gass, og kull gjennom produksjonspunkter der CCS er mulig.
Hvor realistisk dette er, og om og hvor raskt det er ønskelig eller nødvendig (selv klimaparadigmer kan endre seg), er en annen debatt. Poenget er at det ikke på noen måte kan eller bør utelukkes i fremtidsutsiktene.
Derimot er det noe annet som ikke er bare er høyst realistisk, men også har meget lovende muligheter:
* En sidevirkning av industrialisering og bruk av arealeffektiv fossil energi er at skogen vokser i alle industriland og noen til. Ser man bort fra avskoging, som kan bekjempes, fanger denne skogveksten opp mer enn 40% av alle CO2-utslipp fra fossil energi, eller utslippene fra all bruk av gass pluss mer enn halvparten av all bruk av olje. I Norge dekker skogens brutto opptak alle CO2-utslipp, mens netto opptak dekker omtrent det dobbelte av utslippene fra petroleumsvirksomheten.
* Det er fullt mulig å klimaoptimalisere skogsdriften og plante ny skog tilstrekkelig til å ta seg av resten av utslippene, og når det blir nødvendig på lang sikt også å lagre karbon. Dette kan kalles biologisk CCS.
Det er kombinasjonen av skogens naturlige opptak og CCS som gjør det mulig å nå klimamålene i 450-scenariet i World Energy Outlook med 62% fossil energi. Men det omfatter ingen aktiv skogstrategi og bare delvis bruk av CCS-potensialet.
Hvis verden trenger å redusere utslippene med 80-90%, er det derfor fullt tenkelig at den kan gjøre det uten å redusere bruken av fossile ressurser i det hele tatt. Faktisk er vi ganske nær til å kunne si at dette er fullt mulig. Biologisk CCS er tilgjengelig og billig, og teknisk CCS er tilgjengelig, men foreløpig dyrt.
Det er når diskusjonen kommer til dette punkt at mange fossil-motstandere griper til andre argumenter, slik som forsyningssikkerhet og mangel på ressurser. Begge disse argumenter forsvinner som dugg for solen når vi ser på ukonvensjonell olje og gass, som finnes i nær sagt ubegrensede mengder i jordskorpen og fordelt over alle deler av verden. F. eks. er det nettopp funnet uventet store mengder av skifergass i Storbritannia som er i ferd med å snu opp ned på debatten der.
Om man mener at ukonvensjonell produksjon slipper ut for mye CO2 og at det kan bli vrient med teknisk CCS for selve produksjonen, kan man spe på med biologisk CCS som er helt uavhengig av utslippskilde.
Fornybare
Fornybar energi kommer uansett til å ha en plass, men den som tror at det er eller kan bli lett og billig å skalere opp fornybar energi nok til å overta noen stor del av bruken av fossil energi tar feil.
* Det er etter hvert blitt allment kjent at det er klare grenser for hvor mye man kan skalere opp bioenergi uten at det blir direkte klimaskadelig. Bruk av avfall til bioenergi er helt utmerket hvis avfallet ellers ville råtnet bort, men det bør helst brukes til varme og utgjør ingen stor del uansett. Produksjon av biofuel fra ettårige vekster (jordbruk) er uhyre arealkrevende og fortrenger matvareproduksjon. Skal verden likevel spise, må matvareproduksjonen hente inn nytt areal, som i stigende grad vil fortrenge skog, og derved ødelegge viktige karbonlagre. Storstilt produksjon av ulike slags bioenergi basert på hugging av trær har samme virkning inntil trærne vokser opp igjen gjennom f. eks. 100 år. Verden må tvert imot forvalte sine skoger slik at de øker karbonopptaket fra dag én og underordne bioenergiproduksjonen til hva som da er mulig. Kombinert med teknologiutvikling kan det gi rom for mer energi, men neppe i svært store mengder på noen rimelig sikt.
* Vannkraft er utmerket, men med sterke naturlige begrensninger.
* Ellers er det bare vind og sol som i dag inngår i mange planer for sterk oppskalering. Felles for vind og sol er at de leverer i svært varierende grad, fra ingenting til full kapasitet. I gjennomsnitt i verden i 2008 leverte vindfarmer bare ca. 16% av installert kapasitet, og solenergianlegg 7-9%.
Dette betyr at for hver kWh fra vind må det i dag skaffes 5 kWh fra andre kilder som kan skrus av og på for å dekke den tilsvarende etterspørselen, og enda mer for å balansere kraft fra sol. Det gjelder selvsagt uansett hvor mye man trapper disse opp. I dag kommer denne kraften mest fra kull, og deretter fra gass. Kjernekraft kan ikke brukes som svingprodusent. Vannkraft kan bidra, f. eks. som såkalt pumpekraft, men det er dyrt, og potensialet er lavt.
Det er veldig viktig å unngå bruk av kull sammen med vind, fordi forskning tyder på at utslippene da blir omtrent like store som bare å bruke kull, fordi forbruket av kull øker når produksjonen må svinge. Moderne gasskraftverk er meget bedre.
Den gjennomsnittlige kapasitetsfaktoren kan nok økes, men f. eks. i modellene i World Energy Outlook venter man ikke mer enn ca. 25% for vind selv i "450-scenariet" som forutsetter max satsing på fornybare. Det betyr at all vindproduksjon må støttes opp med ca tre ganger så mye annen kraft, helst gass.
Det planlegges tiltak for å integrere vind og sol bedre i den samlede forsyningen. Kraftig økning av overføringskapasiteten kan redusere svingningene, men kan ikke øke kapasitetsfaktoren noe særlig. Såkalte "smartnett" kan redusere svingningene i forbruket, og i beste fall skaffe mellomlager for noe av vindkraften (elbiler), men neppe særlig mye, og alt er dyrt.
Noen tenker seg at vind og sol kan "skaffe sin egen balansekraft" bare man kjører kapasiteten (effekt) høyt nok opp og mellomlagrer strømmen.
* Problem nr. 1 er at ingen i dag vet hvordan man kan lagre elektrisitet i stor skala (derfor snakkes det i Europa mest om norsk "pumpekraft" som høyden kan ta litt).
* Problem nr. 2 er at man i et rent vindkraftsystem må bygge nok vindmøllekapasitet til å dekke fire ganger forbruket ved en (optimistisk) gjennomsnittlig kapasitetsfaktor på 25%, for å få nok samlet kraftproduksjon. Det er vanvittig mange vindmøller!
* Problem nr. 3 er at lagringssystemet må ha kapasitet til å ta unna kraft for tre ganger forbruket for å dekke toppene, og selve lagrene må være store nok til å skaffe nok energi tilbake for de lengste tenkbare periodene uten nok vind. Dessuten skal den lagrede energien produseres på nytt, og det krever et ekstra kraftverk.
* Problem nr. 4 er at hele lagrings- og reproduksjonsprosessen vil føre til store energitap.
* Problem nr. 5 er at så voldsomme utbygginger ikke bare vil mangedoble investeringsbehovet, men også føre til store naturinngrep, med derav følgende tap av lagringsplasser for CO2.
Det få tenker på, er at "fornybarsamfunnet" krever storstilt utbygging av nye industri- og transportanlegg, i tillegg til det industrisamfunnet vi allerede har, og for det meste i tidligere uberørt natur.
Hvis man ikke løser lagringsproblemet - og det vil garantert ta meget lang tid - blir vind og sol avhengig av å drives (mest og helst) i kombinasjon med gasskraft som vil levere 75-80% av energien. Enkelt sagt kan man si at vind og sol møter helt nye og større problemer når de oppskaleres til å levere mer av samlet kraftbehov enn sin egen kapasitetsfaktor (7-25%, kanskje litt mer for termisk solenergi som er dyrest og leverer minst i dag). Tyskland og UK er nå i ferd med å møte denne veggen, og Danmark ville ha gjort det uten stor tilgang til norsk vannkraft.
Under det nivået har vind og sol ingen annen hensikt enn å redusere forbruket av gasskraft (og dermed utslippene) med for eksempel opptil 25%. Når man vet at CCS ventes å redusere utslippene fra gasskraftverk med 85%, sier det seg selv at CCS temmelig raskt vil kunne vise seg bedre enn vind og sol som klimatiltak.
Kan problemene løses?
CCS har også store utfordringer ved oppskalering, ikke minst på grunn av transport- og lagringsbehovene, men de kan begrenses ved å legge inn mer biologisk CCS (skog). Også problemene knyttet til bioenergi og varierende vind og sol kan tenkes redusert når man tar teknologien og tiden til hjelp. Dessuten kan man tenke seg større fremtidige bidrag fra i dag helt marginale kilder som jordvarme, bølger og tidevann. Og selvsagt mer kjernekraft, men alt dette er dyrt og har sine egne utfordringer i forhold til miljø.
For min del ser det ut som at olje, gass, og selv kull ligger nærmere til å løse sine klimautfordringer enn bioenergi, vind og sol, når det gjelder storskala produksjon. La oss også legge til at industrier som i dag leverer 80% av verdens energi selvsagt ikke har til hensikt å la seg bli utkonkurrert uten sverdslag. Kullindustrien er kanskje litt sidrumpa, men olje- og gassindustrien råder over verdens beste teknologimaskin som den selvsagt vil sette i gang for fullt når det trengs, og den er allerede i gang.
Andre er selvsagt velkomne til å mene, håpe, eller tro noe annet. Men de må ikke hevde at det er enkel sak å erstatte store mengder olje, gass og kull med fornybare, langt mindre si at det "med sikkerhet er nødvendig". Verden kommer i hundrevis av år til å ha en sammensatt energimix, der alle slags kombinasjoner er mulige - fra at det aller meste til bare litt kommer fra fossile kilder.
Mest sporty
Som jeg har skrevet her så mange ganger før, er det beste for både klimaet og verdens velferd at vi legger opp til like konkurransebetingelser, inkludert riktig pris på utslipp og opptak og god FoU-støtte for alle, slik at de beste vinner. Det synes jeg også er mest sporty. Olje- og gassindustrien ligger der. Utfordringen går videre til fornybarindustriene og miljøbevegelsen - hvis den virkelig vil redde klimaet og ikke bare er opphengt i motstand mot olje og gass av andre, ubegripelige grunner.
------------------------------------------------------------------
Hans Henrik Ramm er en uavhengig petroleumsstrategisk rådgiver som også utgir kommentartjenesten Behind The News med analyser av aktuelle temaer knyttet til olje/gass, økonomi, ny vekstteori og norsk politikk, se www.rammcom.com. Ta kontakt med btn@getmail.no for gratis prøveabonnement.