|
|
|
|
|
|
|
|
|
|
Fylte drivstoff, fikk strekk, Ptil varslet

Hvor går grensen?
Å jobbe offshore, er forbundet med en viss risiko. Men ikke alle skader er like alvorlige. Bare se på denne varslingen som Ptil mottok tidligere denne måneden:
"Person fikk, i forbindelse med fylling av drivstoff på helikopter, muskelstrekk i venstre legg da drivstoffslangen skulle dras fra slangetrommel og fram til helikopter. Slangen er tung å håndtere alene. Vedkommende ble sendt i land."
En muskelstrekk der, altså.
Og i samme slengen, en liten reprise fra Visund i fjor:
"Person var i trimrom cirka klokken 04.10. Benyttet romaskin, feste til håndtak røk midt i et ro-tak. Vedkommende hadde da god fart bakover, mistet motdraget og slo hodet kraftig i skottet. Vedkommende kontaktet sykepleier på morgenen. Var borte fra jobb neste skift pga hodesmerter/sjekk ifm. hjernerystelse. Personen viser ingen videre symptomer på skade, personen var tilbake i normalt arbeid etter ett skifts hvile."
Ikke varslingspliktig
Det kan i den forbindelse synes betimelig å stille spørsmål ved hvor grensen går for hva som skal varsles til Petroleumstilsynet.
- Vi ønsker å bruke våre ressurser på hendelser som er viktige for risikonivået på norsk sokkel. Da er det også viktig at vi får vite hvorfor en ulykke har skjedd, ikke bare at den har skjedd. Men samtidig er det slik at både Petroleumstilsynet og NAV får varsel om mange hendelser som ikke er varslingspliktige, sier pressetalskvinne Inger Anda i Ptil til Offshore.no.
Petroleumstilsynet skal varsles ved hendelser som har ført til, eller under ubetydelig endrede omstendigheter kunne ha ført til, alvorlig og akutt skade, akutt livstruende sykdom, alvorlig svekking eller bortfall av sikkerhetsfunksjoner eller andre barrierer, slik at innretningens integritet er i fare eller ved akutt forurensning.
Med alvorlig personskade menes
a) hodeskader med hjernerystelse, tap av bevissthet eller andre alvorlige følger,
b) tap av bevissthet av andre årsaker,
c) skjelettskader og skade på sener, unntatt brist eller brudd på fingre eller tær hvor de sammenhørende beindelene ikke er ute av posisjon,
d) skader på indre organer,
e) hel eller delvis amputasjon av legemsdeler, unntatt tap av negl eller finger- eller tåtupp uten samtidig tap av beinsubstans,
f) forgiftninger eller kjemisk eksponering med fare for varige helseskader,
g) forbrennings-, frost-, eller etseskader med fullhudsskade (tredje grad) eller delhudsskade (andre grad) i ansiktet, på hender, føtter eller i underlivet, samt alle delhudsskader som i omfang er større enn fem prosent av kroppsoverflaten,
h) generell nedkjøling (hypotermi av grad to eller høyere),
i) varige men eller senfølger av skade som medfører en definert medisinsk invaliditet, jf. Rikstrygdeverkets invaliditetstabeller,
j) øyeskader som medfører helt eller delvis tap av syn,
k) øreskader som medfører helt eller delvis tap av hørsel og
l) skade med omfattende tap av muskelmasse eller hud.
Rapporteringsregime
Man kan altså miste en fingertupp uten at Ptil trenger å få beskjed.
- Hvorfor rapporteres da ubetydeligheter?
- Det er et ganske strengt rapporteringsregime på alle typer personskader offshore, og denne typen informasjon er i mange tilfeller viktig i selskapsinterne statistikker også. Så blir det opp til selskapene selv vurdere hvor grensen går. Det at man får slike varsler, sier mye om hvor opptatt vi er av rapportering. Men målet er at Ptil skal få melding om de viktige hendelsene, sier informasjonssjef Kjetil Hjertvik i OLF.
Tema i saken:
Felt i saken:
Annonse
|
Dunquin licence deal done by Atlantic Torshavn-based Atlantic Petroleum has finalised a deal to farm in to a minority share of the Dunquin licence off the west coast of Ireland where operator ExxonMobil recently kicked off a drilling programme....
LES MER |
Licensing
|
|
|
|
|
|