Statoil velger LNG foran rør fra nord

Legger opp til enorme investeringer.

Snøhvit-lisensen har gjennomført en mulighetsstudie for utvidelse av prosesseringskapasiteten på Hammerfest LNG – kalt Snøhvit Tog II, og Statoil, som operatør, har nå funnet at dette er veien å gå. Dette er en løsning til bortimot 40 milliarder kroner. Alternativet er å legge en ny rørledning, men operatøren mener det er hovedsakelig tre momenter som gjør at et Tog II utmerker seg:

# LNG kan være realiserbart basert på påviste ressurser, mens en rørløsning vil kreve et eller flere store nye funn.

# Gassen kan selges hvor som helst i verden, og til bedre priser, enn hva som oppnås i det europeiske markedet. Fleksibiliteten som LNG gir vil over tid gi en merpris. LNG vil kunne leveres til andre regioner i tillegg til Europa, slik det også er i dag.

# Anlegget kan komme i produksjon flere år før en ny rørledning. Et LNG-anlegg krever noe mindre investeringer enn en rørløsning, noe som gir bedre lønnsomhet.

- Tog II er det beste alternativet

- LNG er den beste løsningen som vi ser det. Med de volumene vi har påvist i nord, mener vi det kan være åpning for en kapasitetsøkning, og at LNG kan være den pådriveren som trenges. Et Tog II på Snøhvit-anlegget kan gi en nødvendig pådriver for andre aktører. Dette er den løsningen vi ser som den beste løsningen nå, men også at vi trenger mer tid. Vi er nå i en konseptbeslutningsprosess, som starter med at operatøren legger frem et forslag som så partnerne skal drøfte før en eventuell beslutning om videreføring av prosjektet. Nå har vi kommet frem til at Tog II er det beste alternativet, og skal drøfte dette med partnerne, sier Statoils leder for Feltutvikling Nord, Knut Gjertsen til Offshore.no. Han understreker imidlertid at det fortsatt er usikkert om prosjektet har den robustheten som kreves for å sikre en realisering.

Investeringsbeslutning tidligst neste år
Ifølge Gjertsen, er det kun en løsning som innebærer et nytt LNG-anlegg som er mulig nå, påviste reserver tatt i betraktning:

- LNG-anlegget har sannsynligvis reservene for å kunne realiseres, det har neppe rørledning. Det er kun LNG som kan realiseres nå. LNG kan komme raskest i produksjon, vi snakker året 2019, mot 2021 for en rørledning. Markedsvurdering er noe av det som tilsier LNG, for den kan vi selge i hele verden. Den gir bedre pris, og altså bedre økonomi.

- Hvor store investeringer er det snakk om?
- Uansett hvilken løsning som blir valgt, er det snakk om betydelige investeringer. Tog II har en investeringsramme på bortimot 40 milliarder. Da sier det seg selv at det er en krevende beslutning.

- Når tid investeringsbeslutning?
- Den ligger lenger frem i tid. Det første vi må ta stilling til er om vi skal bygge ny eksportkapasitet. En investeringsbeslutning vil tidligst kunne komme neste år, altså i 2013.

Nye funn i Barentshavet?
Alternativet er altså å legge en ny rørledning, og de som ivrer for denne løsningen påpeker at den vil kunne ta større reserver enn et Tog II.

- Det attraktive med rørløsning er at det legger opp til større volumer raskere til markedet. Spørsmålet blir da: Hvor mye tror vi på gigantfunn i Barentshavet i nær fremtid? Et LNG tog 2 vil gi kapasitet til ytterligere 250 milliarder standard kubikkmeter gass i perioden frem til 2050. Gjøres det vesentlig større funn enn dette i årene som kommer, vil ytterligere økning av infrastrukturen kunne være nødvendig.

Gassco anbefaler rør
Gassco har laget en rapport som ble lagt frem tidligere i år, men der anbefales rørledning, som gir størst rom for å koble til andre felt. Men, reservegrunnlaget er ikke til stede ennå. Det er altså ikke påvist nok reserver i funn til å rettferdiggjøre en rørledning. Petoro, som forvalter statens direkte økonomiske interesser og er en stor aktør, mener norsk tradisjon tilsier at man først påviser reserver før det investeres i fraktløsninger.

Marginalt prosjekt
Petoro-sjefen Kjell Pedersen sa i fjor til Offshore.no at:

- Vi har tradisjon for å gjøre funnene først og så bestemme oss for utbyggingsløsninger og investeringer i etterkant. Snøhvit tog II vil i tilfelle utbygging være et marginalt prosjekt, men en måte å få utnyttet andre mindre funn i området. Det kan bli aktuelt å legge en ny rørledning, men det vil kreve store reserver, så dette kommer an på ressurser, sa han.

Ytterligere 20-30 milliarder
I tillegg til utvidelsene på Melkøya vil en eventuell utvidelse av kapasiteten medføre en omfattende utbygging til havs med flere bunnrammer, produksjonsbrønner og et nytt rør til land.

- Snøhvit-lisensen omfatter også andre reserver enn de det produseres fra i dag. Vi regner med investeringer på mellom 20-30 milliarder i subsea-utbygging i denne lisensen. Den må påbegynnes før 2020. Dette er et reservoar som ikke er åpnet, og åpningen skal times inn slik at den sammenfaller med fallende produksjon fra dagens produserende reservoarer.

Humlesurr

MSS leverer til Edvard Grieg

IKM kjøper subsea-konsulenter

Gasslekkasje på Kårstø

Minst 15.000 mer i lønn

Samarbeider om seismikk

SNØHVIT