Annonse

Oljefondet må trolig selge seg ut av svenske Vattenfall etter Stortingets kull-kompromiss. Verdens største kulleksportør kan derimot få beholde fondet som aksjonær.

Årsaken er kriteriene for nedsalg i kullselskaper som finanskomiteen på Stortinget er blitt enig om.

Selskaper hvor mer enn 30 prosent av virksomheten eller inntektene er basert på kull, får ikke lenger ha oljefondet som aksjonær. Er andelen lavere, spiller det ingen rolle hvor mange tonn kull selskapet totalt sett produserer.

– Dette er et kjempeskritt. Vi er veldig fornøyd med at vi er kommet så langt som dette, sier Terje Breivik (V), som sitter i finanskomiteen.

Han varsler at Venstre vil fortsette å jobbe for enda strengere kriterier for oljefondets kullrelaterte investeringer.

– Men i år kommer vi ikke lenger, fastslår Breivik overfor NTB.

Teller ikke tonn

Svenske Vattenfall, danske Dong Energy, tyske E. ON, China Shenhua Energy og amerikanske Duke Energy rammes av Stortingets nye retningslinjer, ifølge miljøorganisasjonen Framtiden i vår hender.

Også Aftenposten skriver at E. ON og Vattenfall nå må finne seg andre aksjonærer. Men noen av verdens aller største kullprodusenter blir ikke berørt av kompromisset som partiene på Stortinget inngikk onsdag.

Grunnen er at disse selskapene er så store at kullandelen samlet sett havner under 30 prosent – selv om de produserer svært mange tonn av den omstridte energikilden.

Verdens største kulleksportør, Glencore, er trolig blant dem som ikke fanges opp av Stortingets nye retningslinjer. Det gjør heller ikke Anglo American eller BHP Billiton, ifølge Framtiden i våre hender.

– Et verktøy

Breivik forventer likevel at regjeringen tar grep og sørger for at selskapene med størst kullproduksjon fjernes fra oljefondet.

– Jeg tror det er sannsynlig, sier Venstre-representanten til NTB.

Én mulighet er at finansminister Siv Jensen (Frp) vil lytte til intensjonen bak finanskomiteens kompromiss. Ifølge Breivik er bakgrunnen for enigheten at fondet skal få et verktøy for å redusere klimarelatert finansiell risiko.

– Da er også selskapets klimaavtrykk viktig, understreker han.

Klimaavtrykk er et begrep som brukes om den totale mengden klimautslipp som forårsakes av en virksomhet eller et selskap.

Internasjonal kampanje

Venstre-representanten peker også på at regjeringen selv tidligere i år innførte et nytt kriterium som gjør det mulig å fjerne selskapene med størst klimautslipp fra oljefondet. Fondets etikkråd har ansvaret for å vurdere om selskapenes utslipp er uakseptabelt høye.

Vurderingen skal imidlertid gjøres på «aggregert selskapsnivå» – noe som betyr at kullgiganter med lav kullandel kan slippe unna også dette kriteriet.

– Dette tilskuddet til det etiske regelverket vil ikke få større betydning, for de største aktørene innenfor kull har en svært bred portefølje. Dermed vil kull utgjøre en mindre andel, sa WWFs Ingrid Lomelde til NTB da regjeringen i april åpnet for å kaste «klimaverstinger» ut av oljefondet.

Onsdagens enighet i finanskomiteen er blitt omtalt av Financial Times, The Guardian, nyhetsbyrået Bloomberg og en rekke andre internasjonale medier. Financial Times mener fondets kull-uttrekk er et av de viktigste resultatene så langt av den internasjonale kampanjen for å få investorer til å selge seg ut av kullselskaper.

Annonse